Beskrivelse

Walter Benjamin (1892-1940) var inspirert av en rekke filosofer og forfattere, deriblant Georg Lukács, Theodor W. Adorno, Bertolt Brecht, Gershom Scholem, Freud, Proust, Kafka, Baudelaire, Marx, Goethe og Leibniz. Benjamin arbeidet fram en unik syntese mellom jødisk-kristen teologi og marxistisk historiefilosofi.

Sentralt i forfatterskapet står begrepene framstilling (Darstellung), bilde og erfaring – begreper som er uløselig knyttet til det Benjamin kaller urhistorie (Urgeschichte). Til forskjell fra den offisielle historieskrivningens forvaltere, som anser beretninger om konger og generaler som troverdige kilder, retter Benjamin oppmerksomhet mot estetiske framstillinger og bilder – det være seg diktverk, arkitektur, mote, fotografi – som kan utsi noe om fortidens kollektive erfaringer. Det er her Benjamin finner urhistorien: i fragmentene, ruinene, sitatene; han finner urhistorien i det som er overlevert som gjenstander, som spor etter menneskelig aktivitet.

Det er litteraturprofessor Arild Linneberg som er utvalgets redaktør, og han har valgt å presentere tekstene i omvendt rekkefølge, fra 1940 og bakover til 1932 (bind I); fra 1931 til 1916 (bind II). Slik aktualiseres et viktig historiefilosofisk poeng: Vår forståelse av en tekst skrevet i (f.eks.) 1916 er betinget av hvordan vi forstår en rekke tekster skrevet etter 1916. Å lese Benjamin baklengs kan derfor bety: å stadig oppdage nye lag av fortolkninger, mening og sannhet.