For mer enn 10 år siden bestemte forfatterne seg for å skrive en bok om herregården Austrått. Det forrige større verket om gården utkom i 1916, så det eksisterte et åpenbart behov for en nyskrivning av historien. Under arbeidet oppdaget forfatterne imidlertid at historien var langt mer komplisert enn tidligere antatt. I stedet for et enkelt bokprosjekt satt de med et større forskningsarbeid i fanget. Kilde-materialet var rikt, og etter hvert som de stilte spørsmål ga også anlegget selv en rekke uventede svar. Blant annet kom de frem til at deler av anlegget var langt eldre enn tidligere antatt. En tradisjon fra 1700-årene om at det hele ble bygd 1654-1656 har levd til i dag, bortsett fra at antikvarer i det 19. århundre forstod at kapellmurene var fra middelalderen. I stedet stod de overfor en hovedbygning med bygnings-elementer fra ulike tider: Høy- og senmiddel-alder, tidligmoderne og moderne tid. Forskningsprosessen ble komplisert av den etter hvert oppvåknende bevisstheten om at et anlegg som Austrått aldri stod «ferdig». Historien ble altså ikke frosset på et bestemt tidspunkt, men derimot viste det seg at alle godseiere som overhodet hadde økonomisk mulighet til det omformet bygninger og hage i tidens smak.