Steppeulven er en psykologisk studie av “femtiåringens krise” som forøvrig løper parallelt med en krise i Hesses eget liv  – og belyser en hel generasjons nevrose i tiden etter første verdenskrig. Beskrivelsen av den moderne  kunstners, dikteren og ” steppeulven ” Harry Hallers forhold til samtidens mekaniske verden, viser tidens sykdom. I Harry Haller-skikkelsen levendegjøres den smertelig følte motsetning mellom legeme og ånd, mellom drift og tanke. Men Hesse viser også at det over ” steppeulven” og hans vanskeligheter finnes en annen, en høyere og uforgjengelig verden.