Beskrivelse

Symbolene og det ubevisste

Den sveitsiske psykiateren C.G. Jung (1875-1961) er en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike skikkelser. “Symbolene og det ubevisste” viser spennvidden i Jungs tenkning. I det sentrale essayet «Møte med det ubevisste» gir han en innføring i hovedtankene i den analytiske psykologi, og understreker drømmens betydning for utviklingen av den personlige virkelighet. I «Psykologi og diktning» skriver Jung om det han kaller «den psykologiske og den visjonære måten å skape på». Med i boken er også hans kommentar til “Den tibetanske dødeboken”, samt skriftet «Syv taler til de døde», som få fikk se i Jungs levetid. Her formidler han innsikter fra andre virkelighetsplan.

Den personlige virkelighet

Jung er særlig kjent for sin teori om det kollektivt ubevisste og arketypene – kilden av forestillinger, symboler og myter vi mennesker har som felles ressurs. I motsetning til det personlige ubevisste, mente han at det kollektive ubevisste under normale omstendigheter aldri ville kunne bli bevisst. Dette fordi de i utgangspunktet aldri har vært fortrengt eller glemt, og dermed har vi ingen teknikker som kan fremkalle disse erindringene. Målet med å kunne la seg påvirke av det ubevisste, er å kunne se seg selv i et nytt lys.

Tekstene – som ikke tidligere har vært utgitt på norsk – viser at mens Freud har vært den store psykologen i det 20. århundre, ser Jungs teorier ut til å følge oss langt inn i det nye.

Utvalg og forord ved Brita Pollan