Beskrivelse

Taler og traktater

«For tankens virkelighet er ikke tanken, men sannheten i den tenkende, og sannheten er intet mindre enn den Ene, altomfattende og ufattelige som ad uendelig mange veier fatter seg selv i skapningen. Skal mennesket våkne til enhet med denne Ene, da må det også glemme ‘Gud’. For guddommen er bare ‘Gud’ for skapningen, først da mennesket brøt ut av guddommen ble ‘Gud’ til. Og ikke i det skapte, bare i det uskapte, i sjelens innerste grunn, i det usette aller helligste, hvor Sønnen evig venter, kan menneskesønnen oppstå.» — fra innledningen