«Tanker er rare. De kommer når en minst venter dem. De spør aldri om det er upassende eller om de forstyrrer; neida, de tramper inn og bryr seg ingenting om det er nyvasket, om en har besøk eller om en hviler. Eller de holder seg borte og er musestille når en trenger dem. Hvor ofte har vi ikke tenkt så det har knaket i knollen, uten at annet skjedde enn at ei gammel hodepine kom hinkende og lurte på om det var den vi kalte på.»

Undring og observasjon er tenkningens brennstoff. Inge Eidsvåg observerer og undrer seg over mye: et skjørt edderkoppnett, lyden av tåke, vennskapet med en måke, stjernehimmelen, PowerPoint, fastelavnsriset, lyder som blir borte, øyeblikket som aldri tar slutt – og mye annet.

Men han gjør mer enn å observere, han deler også sjenerøst sine refleksjoner med leseren. Om middagshvilens helbredende virkning, om lekens betydning, om verdien av å sitte og glane, om å leve som en sonate av Mozart, om gode gjerninger som redder verden. Eller han gir råd til skrøpelige skiløpere om hvordan de kan unngå å vekke oppsikt i løypa.