Beskrivelse

Engler – en gave fra Gud

Lorna Byrne har levd blant engler så lenge hun kan huske. Da englene fortalte henne at hun skulle skrive en bok, ble hun vettskremt, selv om hun innerst inne visste at hun var nødt til å skrive om sine opplevelser med dem og all den kunnskapen de har gitt henne. Hun kunne bare ikke forstå hvordan det skulle la seg gjøre, og hun var redd for at folk skulle gjøre narr og le av henne. Budskapet fra englene var å la være å bekymre seg. Når tiden var inne, ville hjelpen komme.

I mange år holdt Lorna Byrne sitt liv med englene og all den kunnskapen de ga henne for seg selv. Først da de fire barna ble store, gjorde hun som englene hadde sagt. Det var også da hun fikk den hjelpen de hadde lovet skulle komme, hjelp til å skrive og utgi den første boken, Engler i mitt hår. Engelen Mikael fortalte henne at flere engler hadde vært i gang lenge med å veilede og forberede hjelperen som skulle komme, og at vedkommende holdt på å tilegne seg de nødvendige ferdighetene, uten at hun den gangen forsto hvorfor.

Trappene til himmelen er Lorna Byrnes livshistorie. Det har ikke alltid vært en dans på roser.
Boken handler om hennes strevsomme hverdag på den irske landsbygda, om englene hun alltid har kontakt med, og den handler om noen få av de mange menneskene som har funnet veien til henne for å finne trøst og støtte i tunge situasjoner. Tusener hevder at hun har gjort livet deres uendelig mye bedre.

Det er skrevet mange bøker om engler, men det er ikke mange som evner å formidle så detaljerte skildringer av englenes utseende og virke i vår verden som Lorna Byrne. Og det er kanskje ikke så merkelig – hun ser dem jo overalt til enhver tid, de omgir alle mennesker hun møter, hun ser dem ute i naturen og hun har huset fullt av dem. I Trappene til himmelen beskriver hun de ulike typene engler og forklarer hvilke roller de har, hun skildrer ledende personligheter blant dem og forteller hvordan de arbeider i vår verden. På slutten av boken avslører hun noen av de planene Gud og englene har for menneskehetens fremtid.

Englene er overalt
– de fleste av oss ser dem bare ikke. Lorna Byrne forteller at englene har vært hos henne fra det øyeblikket hun slo øynene opp som nyfødt, selv om hun den gangen ikke forsto at de var engler. Da hun som lite barn lå i sprinkelsengen sin, kunne hun se dem omkring moren. Hun forsøkte å fange dem, men klarte det aldri.

Lorna Byrne ser englene like tydelig som hun ser vanlige mennesker, og hun snakker med dem på samme måte som hun snakker med vanlige mennesker. Hun kan også kommunisere med dem uten ord. Da hun var yngre, opptrådte englene stort sett i menneskeskikkelse for å gjøre det lettere for henne å akseptere dem. Nå er ikke det absolutt nødvendig lenger. De englene forfatteren ser i dag kan blant annet opptre i form av lyssøyler. Ser hun dem i menneskeskikkelse, kan de være iført alt fra strålende rustninger til flagrende gevanter. De har ikke alltid vinger, men når de har det, kan de ha de mest fantastiske former. Noen har vinger som ildtunger, noen har høye og spisse vinger, andre har vinger av fjær slik vi gjerne er vant til å se dem på bilder. Englenes øyne, sier Byrne, er et av de mest fascinerende trekkene ved dem. De er levende, fulle av lys og kjærlighet. De har en egen stråleglans, det er som om de rommer selve livets essens.

Det har ennå ikke gått en dag uten at Lorna Byrne har sett og kommunisert med engler. De har alltid vært hennes beste venner og følgesvenner. Da hun var ganske liten, sa englene til henne at hun måtte holde det hun så og hørte hemmelig. Derfor sa hun ingenting til noen, ikke engang til foreldrene og søsknene. Hun sier selv at hun ikke vet hvorfor hun er utvalgt til å se og erfare englenes verden og ha kontakt med Gud. Hun har aldri ment at hun er bedre enn andre, at hun på noen måte har spesielle kvalifikasjoner. Hun sier det slik: ”Faktum er at da jeg var barn, sa legene til foreldrene mine at jeg var tilbakestående. Jeg er absolutt ikke perfekt. Jeg er bare et vanlig menneske, og det til og med et vanlig menneske med lærevansker. Men han valgte meg, og han sendte englene sine for å undervise meg. Når jeg ser en engel, får jeg lyst til å stoppe og stirre. Jeg føler det som jeg er i nærheten av en overveldende kraft.”

På vei mot større åndelighet
I sin praksis opplever Byrne at stadig flere er i ferd med å bli bevisst på sin åndelige side, og det er nettopp dette Gud har som mål for oss, sier hun. Etter hvert som vi blir mer åndelig bevisste, vil det gå opp for oss at vi har evner vi aldri har vært klar over at vi var i besittelse av, og vi kommer til å lære hvordan vi skal bruke dem. Gud og englene har også fortalt henne at menneskene i fremtiden vil bli mer telepatiske, ikke nødvendigvis i forhold til folk flest, men en mor, for eksempel, vil være telepatisk i forhold til barna sine. Byrne sier at dette allerede er i ferd med å skje, og at mange allerede er blitt mer telepatiske og intuitive.

Byrne møter ofte mennesker som selv er oppmerksomme på at intuisjonen deres er tiltagende, og som tror det betyr at de bør gi opp det normale hverdagslivet sitt og virke som klarsynte eller healere. Men, sier hun, Gud har gitt oss disse gavene for at vi skal bruke dem i en helt normal hverdag, som en hjelp til at vi selv, familiemedlemmer og andre vi kommer i kontakt med skal få et bedre liv.

Lorna Byrne har fått vite at Gud ønsker at menneskene skal kunne se engler i fremtiden. De gangene hun har fått lov til å få et glimt av Guds foretrukne fremtid – vi har vår frie vilje og kan velge noe annet – ser hun engler som en del av familien. Fremtidens barn vil betrakte sin skytsengel som en venn, en konstant følgesvenn. Har du opplevd at barna dine fører samtaler med noen du ikke kan se? Det kan hende de snakker med skytsengelen sin!

Kommer vi tilbake?
”Hvorfor skulle vi ha lyst til å komme tilbake hit når vi først er i himmelen?” spør Byrne, og sier videre at sjelen ikke ønsker å komme tilbake til jorden når den har reist hjem til himmelen. Den er lykkelig der. Den vender bare tilbake hvis Gud sender den tilbake. Når Gud sender en sjel tilbake, er det ikke gitt at den kommer tilbake til sin jordiske familie. En sjelden gang er forfatteren blitt vist personer som er reinkarnert. Da ber hun alltid Gud hjelpe dem med å oppfylle den hensikten de er kommet til jorden for å oppfylle, og i boken kan vi lese at det ikke bare er snakk om å be der og da – Lorna Byrne ber for dem hun føler trenger det til hun kjenner at det er nok. Det er ikke alltid gjort i løpet av et par dager.

Det er bare å ta kontakt
De fleste som oppsøker Lorna Byrne for å få englenes hjelp og råd, stiller dette spørsmålet: ”Hvordan kan jeg få kontakt med skytsengelen min?” Svaret er enkelt, sier Byrne, det er bare å be om det. Hun forteller at vår spesielle engel er der hele tiden og bare venter på at vi skal innse at den er der og begynne å lytte. Hun oppfordrer oss også til å være våkne for de tegnene englene kan gi, for de kan være symboler på håp og påminne oss om at vi ikke er alene.

Alle mennesker har en skytsengel, uavhengig av hvilken religion eller nasjonalitet vi tilhører, uansett hvilken hudfarge vi måtte ha – også om vi ikke tilhører noen religion og ikke tror på noe som helst. Byrne har aldri truffet noen som ikke har en skytsengel. Hun hevder at skytsengelen aldri forlater oss, enten vi tror på den eller ei. Skytsengelen er hos oss fra før unnfangelsen, mens vi er i mors liv, den er der mens vi vokser opp, når vi sover, når vi er våkne. Vi er aldri alene. Og når vi dør, er skytsengelen hos oss og hjelper oss over til den andre siden. Vanskelig å tro på at det kan være mulig? Byrne oppfordrer oss til å legge skepsis og kynisme til side, og spør hva vi har å tape ved å åpne for muligheten for at engler faktisk finnes. Les hennes fascinerende livshistorie og bedøm selv!