Beskrivelse

«Samme lov gjelder for meg som for steinen som rammer bølgen og lager ringer på overflaten idet den trenger gjennom den; skal jeg nå den dype bunnen, må jeg først kaste meg i vannet.»
Fra Tropisk elegi

Claude Lévi-Strauss er uten tvil en av det tjuende århundrets mest sentrale antropologer. Da Tropisk elegi ble publisert i 1955, hadde han allerede befestet sin posisjon som nytenkende og banebrytende etnograf. Boken baserer seg på feltarbeid han gjorde i dypet av Amazonas i årene 1935-38 og under annen verdenskrig, men ble utgitt hele femten år etter at han forlot Brasil for siste gang. Lévi-Strauss gir en sorgtung skildring av en verden som er i ferd med å gå tapt og et kultursamfunn som har hatt lite å vinne på å bli ‘oppdaget’ og dermed tre ut av sin isolasjon.

Boken er også en reise gjennom historien og en søken etter et mønster for menneskelig adferd og etter kulturelle fellestrekk. Tropisk elegi er den minst faglige av Lévi-Strauss’ bøker, men fungerer på flere måter som nøkkelen til hans omfattende forfatterskap, som i stor grad forandret antropologien og også påvirket andre fagfelt. Lévi-Strauss’ vemodige og vakre reiseberetning fra tropene har bergtatt lesere i et halvt århundre og vil fortsette å appellere til nye generasjoner.

Claude Lévi-Strauss (1908-) ble født inn i en intellektuell fransk-jødisk familie i Brussel, men vokste opp i Frankrike. Han studerte filosofi og jus ved Sorbonne i Paris og utviklet etter hvert en altoppslukende interesse for etnografi. I årene 1935 til 1938 var han sosiologiprofessor ved universitetet i São Paolo, og det var i denne perioden han gjorde sine første feltarbeid.

Under annen verdenskrig ble Lévi-Strauss tvunget til å reise i eksil, og fra 1941 til 1945 underviste han ved New School for Social Research i New York. I 1949 utgav han det revolusjonerende verket Les Structures élémentaires de la parenté (Slektskapets elementære strukturer). Her overfører han den strukturelle lingvistikken representert ved Saussure og Jakobson til kulturanalysen. Hans «allianseteori» og «slektskapsgrammatikk» representerte et radikalt brudd med tidligere syn på slektskap og bidro til at Lévi-Strauss ble en av de mest leste, siterte og omdiskuterte antropologer i moderne tid.

I 1950 ble han direktør ved École Pratique des Hautes Études, i 1959 inntok han stillingen som professor emeritus i sosialantropologi ved Collège de France, og i 1973 ble han medlem av l’Académie française. Lévi-Strauss har vært faglig produktiv i et halvt århundre, og blant hans øvrige verker kan vi nevne La pensée sauvage (1962), Mythologiques (1966-71) og Le regard éloigné (1983).