Verdensbiblioteket – bind 20

Den lærevillige, unge, svarte studenten forsøker å innfri forventningene til ham, men opplever at stadig nye mennesker byr ham motstridende råd og formaninger, inntil han blir så forvirret at han blir usynlig og kryper ned i en kjeller.
Å lese Usynlig mann gir følelsen av å stige inn i et overvirkelig univers, en intens og nesten drømmeaktig verden, som likevel er godt fundert i aktuelle hendelser i amerikansk historie, som den svarte frigjøringsbevegelsen og kommunistbevegelsens fremvekst og fall. Romanen står i en tydelig vestlig fortelletradisjon, men koblet med sørstatenes fortellertradisjon og med jazzens komposisjonsformer som inspirasjon i et verk som aldri kan forklares, men som må leses.

“Livet vårt er en krig, og jeg har vært en forræder. Du må føre kampen videre,” er rådet bokens jeg-forteller får av sin bestefar på hans dødsleiet. Dette til tross for at bestefaren har vært en lydig og underdanig slave hele sitt liv. Grublende på dette paradokset blir vår mann slynget ut i en verden som er mer bisarr og forvirrende enn han noen gang kunne ane. Veien til en plass han kan kalle sin egen i verden, fører den navnløse jeg-fortelleren inn i et marerittaktig bukkeritt gjennom et amerikansk samfunn i en viktig brytningstid. Han blir sendt fra sitt college for svarte i sørstatene til Harlem i New York, der han forsøker å finne seg en jobb, blir forsøkt lobotomert og hundset av mange. Han utvikler seg til en av kommunismens store oratorer nærmest til sin egen overraskelse, men finner heller ikke svaret der. Kampen for identitet og respekt i Usynlig mann er nesten surrealistisk i sin feberaktige fortellerstil, men kanskje har jeg-fortelleren rett når han spør om han ikke snakker også for deg?