Menneskene har alltid kjent til dem og tidvis akseptert dem. Våre forfedre i jernalder og vikingtid kalte dem fylgje, altså følgesvenner. Da kristendommen kom, ble de kalt skytsengler. Fylgje, skytsengel, vokter, beskytter, englevakt, god fe, guide, leder. Benevnelsene er mange og har variert avhengig av tid og sted. I våre dager bruker man helst betegnelsen hjelper.

Da Margit Sandemo oppfordret leserne av et norsk ukeblad til å skrive om sine egne erfaringer med hjelpere, ble resultatet i første omgang drøyt hundre brev. Også mens boken ble skrevet, strømmet historiene inn. Det er mange som har noe å fortelle, og disse fortellingene er sterke vitnesbyrd om at det er noe ved vår side, uansett hva vi velger å kalle det eller dem.

Vi er ikke alene er ingen vitenskapelig avhandling, det er en åpen og ærlig bok der Margit Sandemo og andre forteller om sine opplevelser med fenomener som ikke kan forklares med fornuften