I 1939 kom romanen som slo fast at Steinbeck var en av mestrene i moderne amerikansk prosadiktning.

Vredens druer er den største og ærgjerrigste av hans romaner, og den står den dag i dag som et minnesmerke over depresjonstidens elendighet. Vi er i USA i 1930-årene der tørke og økonomiske nedgangstider tvinger familien Joad ut på landeveien. Banker og storspekulanter tok jorda fra hundretusener av farmere i Oklahoma, og «okiene» ble hjemløse. Lokket av løfter om arbeid fra fruktfarmere i California begir familien seg, i en gebrekkelig lastebil, mot vest. Mot det forjettede land – der ny elendighet venter dem. Steinbeck delte kår med «okiene» under det lange trekket på Highway 66 og gjennom ørkenen; han kjente de dramatiske skjebnene han forteller om. Romanen har et sterkt politisk tilsnitt, som også kommer til syne i fortellerstilen som veksler mellom fortellende og reflekterende. Man merker også en endring i bevissthet hos hovedpersonene, fra en individuell til en kollektiv bevissthet. I hele verden fant leserne frem til dette eposet og ble revet med av gru, av menneskelighet, av humor og skjønnhet.