Sigurd Hoel ( 1890 – 1960 ) – bondestudenten fra Odalen som ble en sentral kulturpersonlighet i hovedstaden, romanforfatteren, essayisten, forlagskonsulenten, mannen bak Gyldendals berømte Gule serie – hvem var han egentlig? Øystein Rottem gir i denne boken et nærbilde av mannen bak masken, av denne » den rene forstands lidenskapelige, fortvilte forsvarer», slik Inger Hagerup karakteriserte ham. Mye nytt stoff legges fram, både om forholdet til foreldrene, særlig faren, til Erling Falk, og ikke minst til Wilhelm Reich. En særlig bred behandling får Hoels spennings- og konflikfylte første ekteskap, med Nic Waal. Men her er også skildringer av Hoels miljø, i Studentersamfundet, i Mot Dag og andre steder.. Og glim gis fra tidsdebatten, som Hoel var en meget aktiv deltaker i. Rottem drøfter også inngående den rolle okkupasjonen kom til spille for Hoels personlige utvikling og for hans politiske synspunkter etter krigen. Myndig og med sikker hånd viser Rottem hvordan motsetningene i Hoels liv gjenfinnes som temaer i romanene, hvordan han stadig på nytt behandler forholdet mellom det rasjonelle og det irrasjonelle, mellom individ og samfunn, skyld og skyldfrihet, mellom trangen til frihet og mostanden mot frihet.