Huset i mørkret

vart skriven den siste krigsvinteren, og da boka kom ut i 1945, vart ho først og fremst lese som eit fortetta uttrykk for nordmenns oppleving av den tyske okkupasjonen. Huset i mørkret – det er sjølve biletet på det hærtekne Noreg. Men boka er noko meir enn ein okkupasjonsroman, ho er ei allegorisk skildring av menneskets kamp mot undertrykkjing og vald, gjeldande til alle tider. Her skildrer Vesaas menneskets styrke og menneskets veikskapar, individet slik det openberrer seg når det blir sett på prøve. Og fienden er inga særskild krigsmakt, han representerer berre det vonde i tilveret. Som sitt bidrag til antologien Det beste jeg har skrevet valde TarjeiVesaas kapitlet «Oppreising» i denne boka.

«-et dikterverk som etter all menneskelig og kunstnerisk beregning kommer til å lyse gjennom tidene.» Philip Houm