Beskrivelse

Det som kanskje opprørte mest, var at von Wright påpekte at det ofte er slik i naturen at en orden som blir forstyrret, finner en ny likevektstilstand – med de konsekvenser det måtte ha for menneskets evne til å overleve som biologisk art. von Wright er kanskje pessimist, han understreker at den vitenskapelig-tekniske utviklingen har satt i gang en kjedereaksjon som har fått negative følger for menneskeheten. Men han er ingen dommedagsfilosof, for han fremholder også de positive følgene denne utviklingen har hatt.

Han har et velutviklet klarsyn; det er forbløffende å se hvor godt han skildrer den utviklingen som skulle komme til å finne sted årene etter at verket ble publisert.

von Wright er inspirert av kritisk teori og gjengir innledningsvis hovedbudskapet fra Adornos og Horkheimers berømte verk Opplysningens dialektikk. Videre bruker han en historisk tilnærming når han undersøker utviklingen av den moderne vitenskapen – fra dens opprinnelse i antikken, via «den arabiske magien», opplysningstidas «vitenskapelige revolusjon», det industrielle gjennombruddet og inn i vår egen tid.

«Trussel mot menneskeheten? Ja, det var det Allardt påsto – at von Wrights romantiske, anti-teknologiske holdning kunne være grunnlaget for autoritære bevegelser à la nazismen. I kollisjonen mellom von Wrights og Allardts tanker kom motsetningen mellom det optimistiske og det pessimistiske syn på verden tydelig frem. Erik Allardt var vitenskapsoptimist. Georg Henrik von Wright så mørkere på det.»
Birger Kolsrud Jåsund i det innledende essayet til Vitenskapen og fornuften

Den finlandssvenske filosofen og kulturkritikeren Georg Henrik von Wright (1916-2003) ble født inn i en aristokratisk familie i Helsingfors. Han fikk i løpet av sitt liv oppleve store omveltninger, som skulle komme til å prege hans liv og hans virke i stor grad. Etter studier i filosofi, statsvitenskap og historie ved universitetet i hjembyen, ønsket von Wright å studere videre i Wien, men etter tyskernes overtagelse av Østerrike, måtte han returnere tidlig i 1939.

I løpet av krigsårene oppholdt han seg i hjemlandet, hvor han jobbet for myndighetene og begynte å undervise ved universitetet i Helsingfors. Hans fokus var vitenskapsfilosofi og logikk, og fra 1941 og fram til århundreskiftet publiserte han en rekke verker på svensk, finsk, tysk og engelsk. Rett før krigens utbrudd hadde von Wright blitt kjent med den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein ved Cambridge, og i 1947 gjenopptok de vennskapet. Da Wittgenstein trakk seg tilbake, ble von Wright valgt inn som hans etterfølger ved Cambridge, bare 32 år gammel. von Wright mottok en rekke priser for sitt omfattende virke som filosof; deriblant den høyeste utmerkelse fra det Svenske Akademiet (1986) og Alexander von Humboldts forskningspris (1986). Bysten hans er oppført inne i universitetet i fødebyen.