Beskrivelse

I dag blir Treatise, som verket gjerne kalles av akademikere, regnet som et av de viktigste i moralfilosofiens historie. Undertittelen forteller litt om forfatterens intensjoner: «et forsøk på å anvende den eksperimentelle metode på moralske emner». Treatise inneholder mange tanker som var radikale i samtiden. En av Humes påstander er at handlinger og moralske vurderinger ikke kan være basert på fornuft, bare på følelser, og at en vitenskapelig begrunnet etikk derfor ikke er mulig. Viktig er også Humes kritikk av årsaksbegrepet: Vi kan ikke vite at noe skjer med nødvendighet bare fordi det har skjedd hver gang vi har observert fenomenet. Det var blant annet disse tankene om kausalitet som gjorde at den store tyske filosofen Immanuel Kant ga David Hume æren for å ha vekket ham fra hans «dogmatiske slummer».

«Treatise er et resultat av en ung manns kamp med problemer og begreper i et forsøk på å reformere sin samtids tenkning, ikke et partiprogram for en retning kalt ’empirisme’.»
Petter Nafstad i det innledende essayet

Den skotske filosofen David Hume (1711-1776) ble født i Edinburgh, men vokste opp i Berwickshire, nær grensen mot England. Allerede som tolvåring fulgte den uvanlig oppvakte David med storebroren sin til Edinburgh for å begynne på universitetet, og de neste ti årene av sitt liv viet han til intens lesing. I 1734 flyttet han til Frankrike, der han skrev A Treatise of Human Nature, og tre år senere vendte han tilbake til England for å utgi verket. Men utgivelsen, som i dag regnes som et sentralt verk i filosofihistorien, fikk dårlig mottakelse i samtiden og vakte lite oppmerksomhet. En revidert versjon fra 1748, An Enquiry Concerning Human Understanding, ble noe mer populær, men langt større suksess oppnådde Hume med historieverket The History of Great Britain, som utkom i seks bind perioden 1754-1762. Dette verket ble en bestselger og sørget for at Hume i sin samtid var mer kjent som historiker enn som filosof.

Først mot slutten av sitt liv fikk David Hume anerkjennelse også for sitt filosofiske arbeid. I dag regnes han blant Storbritannias betydeligste filosofer og betraktes som en av de fremste representantene for empirismen, ved siden av John Locke og George Berkely.