Christian Skredsvik – Askeladden blant Gullaldermalerne

Dette er den første omfattende monografien om Christian Skredsvik (1854-1924), er en av de største kunstnerne fra Gullalderen i norsk malerkunst. I motsetning til de fleste kunstnervennene, blant dem Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Eilif Peterssen, kom han fra enkle og fattigslige kår. Likevel ble det han som vant Gullmedalje i Paris i 1881, med «Bondegård i Venoix». Dette bildet, sammen med dem han senere malte, har for alltid sikret ham plass i første rekke blant våre kunstnere.

Skredsvik var et utpreget følelsesmenneske, og realismens krav til nøktern virkelighetsskildring kunne han aldri tilpasse seg. Livet gjennom bar kunsten hans preg av en romantisk grunnholdning, slik at det kommer til uttrykk i et av hovedverkene, «Seljefløiten», malt på Fleskum i Bærum i 1889 (omslagsbildet)

De siste tretti årene av sitt liv bodde Skredsvik med familien i Eggedal. Hjemmet hans, Hagan, er bevart slik som da han levde og er idag et unikt kunstnermuseum. Her i Hagan viet han stadig mer tid til sitt forfatterskap, og en av bøkene hans, «Dage og Nætter blandt Kunstnere» (1908), er blitt stående som et fargerikt referanseverk om kunstnerlivet i München og Paris i slutten av forrige århundre.

Boken inneholder mange sitater fra hans litterære verk, og utdrag av korrespondansen med de berømte kunstnervennene, ofte illustrert med tegninger. Men viktigst er presentasjonen av en rekke fremragende kunstverk som for en stor del ikke har vært offentlig kjent.