Beskrivelse

De tre essayene som utgjør Den Annens humanisme, ble skrevet i tidsrommet 1950-1970. Verket er en viktig inngangsport til Levinas’ filosofi og forfatterskap i sin helhet. Levinas omtolker Husserls intensjonalitet og endevender erkjennelsesforholdet mellom subjektet og verden. Det er ikke lenger subjektet som kommer verden i møte, men verden som oppsøker subjektet. Mennesket agerer ikke – det er det som skjer med det, som gjør det til menneske.

Levinas vil bort fra det hierarkiet som har manifestert seg gjennom værenstenkningen i tradisjonell filosofi. Med begrepet den Annen viser han at etikken, forstått som ansvaret overfor den Annen, kommer før filosofiens søken etter viten. Forholdet mellom jeget og den Annen er mer komplekst hos Levinas enn hos dialogfilosofen Martin Buber.

Levinas innfører også en tredje, Han, som viser seg som spor i den Annens ansikt.

Levinas overlevde Holocaust og bidro sterkt gjennom sin undervisning og sitt forfatterskap til en renessanse for det jødiske liv i etterkrigstidens Europa. Ansvaret overfor den Annen gir håp – det er et bånd som binder verden sammen.

«[Levinas’] filosofi er ment å avslutte Vestens filosofi som ontologi, som kunnskap om væren og værender. Hans filosofi er i sin helhet etikk, altså ikke om væren, men om burde-væren. Ønsketenkning kunne man kalle det, i en positiv betydning av ordet, efter det engelske wishful thinking. Og hva er viktigere enn en tenkning som er båret av det gode ønske for vår neste?»

Asbjørn Aarnes i det innledende essayet til Den Annens humanisme

Filosofen Emmanuel Levinas (1906-1995) ble født inn i en jødisk familie i Kaunas, Litauen. I sin tidlige ungdom fordypet han seg i russisk litteratur og fikk også innføring i den hebraiske bibelen. Familien flyttet til Ukraina under første verdenskrig, før den vendte tilbake til Kaunas etter den russiske revolusjonen.

I 1923 forlot den unge Levinas hjemmet for å studere ved universitetet i Strasbourg, og mot slutten av 1920-tallet studerte han fenomenologi i Freiburg med Husserl som foreleser. Der møtte han også Heidegger, hvis store verk Væren og tid (1927) skulle få stor innflytelse på hans eget virke som filosof. Levinas ble fransk statsborger i 1931 og gjorde de ovennevnte tyske filosofene tilgjengelige for franske lesere. Krigsårene tilbrakte Levinas i fangenskap, mens familien i Kaunas ble sendt i konsentrasjonsleir. Etter andre verdenskrig ble Levinas tilknyttet kretsen rundt Jean Wahl og hans Collège philosophique. Ved siden av filosofien arbeidet han også kontinuerlig med jødiske skrifter, et fortolkningsarbeid som utgjorde en stor del av hans forfatterskap. Levinas har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke som filosof, deriblant Albert Schweitzer-prisen i filosofi (1971). Fram til sin død i 1995 publiserte Levinas flere verker, og hans tankegods hadde stor innflytelse på andre franske intellektuelle, som Sartre og Derrida.