Beskrivelse

Som andre forfattere og tenkere under renessansen, beskjeftiger Montaigne seg med antikken og siterer hyppig blant andre Vergil, Seneca og Cicero. Men Montaigne gjør seg selv til gjenstand i tekstene sine når han går løs på emner som egen dømmekraft, utdanning, vennskap, religiøs praksis og begjær. Hans alder og posisjon tillot ham en større grad av åpenhet om ømtålige emner, samtidig som han gjennom bruk av antikkens poesi fant en måte å tilsløre sin egen stemme på.

Montaignes tvil, «Hva vet jeg?», foregrep senere litteratur og tenkning, og hans skrivemåte har tydelig påvirket forfattere og filosofer som Emerson, Rousseau og Nietzsche.

«Med Montaignes interesse for sjelens bevegelser, til å søke inn til dens innerste folder og dyp, foregriper Essays moderne vitenskaper som psykologi og kognitiv vitenskap. Men først og fremst er Montaigne en stor forfatter, med en uforlignelig evne til å utfordre språkets grenser og gi det nye dimensjoner.»
Kirsti Sellevold i innledningen til Essays

Franskmannen Michel de Montaigne (1533-1592) ble født på godset Montaigne i Bordeaux-distriktet. Faren, som var adelsmann og kjøpmann, mente at det mest sentrale i sønnens opplæring var at han kunne forstå og snakke latin, og følgelig behersket den unge Michel latin bare 6 år gammel.

Et år senere ble han sendt på en velrenommert kostskole og studerte til slutt jus i Toulouse. Han fikk et dommerembete, som onkelen tidligere hadde skjøttet, og beholdt dette fram til han i en alder av 38 år trakk seg tilbake til familiegodset.

Fra 1571 skrev han på sine berømte essays i et tårnværelse på slottet. Det var innredet slik at han kunne fordype seg i sine studier og sitt forfatterskap. Mange har betraktet Montaigne nærmest som en eremitt, men han pleiet omgang med andre mennesker og foretok flere reiser i denne tiden. Han var også en moderat påvirkningskraft under de pågående religionskrigene i hjemlandet, respektert og lyttet til av både den katolske Henrik III og den protestantiske Henrik av Navarra. Montaigne giftet seg noe motvillig med Françoise de la Cassaigne, som fødte ham seks døtre, hvorav bare én vokste opp. Han ble stadig mer plaget av nyrestein og døde 59 år gammel.