I Rudolf Steiners verk inntar mysteridramaene (skrevet og utgitt i perioden 1910–13) en sentral stilling. Handlingen er bygd opp rundt skjebneerfaringer til en gruppe moderne mennesker – bl.a. en kunstner, en tekniker og oppfinner, en lærd forsker – som alle søker veien til høyere bevisthet. Gjennom alle fire dramene utvikler Steiner dette tema. Han setter hovedpersonene i forhold til de oversanselige fremskritts- og motstandsmakter, viser hvordan deres nåværende livsløp er fremgått av tidligere, og lar dem derved, skritt for skritt, utfolde sine dypeste skjebnemotiver. Disse fører på sin side personligheten ut over det subjektive og frem til høyere, mer almengyldige former for felleskap og sosialt ansvar. Lest i en slik sammenheng blir denne menneskegruppens liv og utvikling til en speiling av vår tids viktigste impulser, av muligheter og hindringer vi selv stilles ovenfor og må ta stilling til.