Fyrsten er Machiavellis læreskrift i statsmannskunst og maktutøvelse. I hans samtid gikk nye fyrster til grunne like fort som de slo seg opp. Gjennom boken kunne han som erfaren politiker peke på de midler statsledere må bruke for å etablere, bevare og styrke stater, og drøfte årsakene til staters vekst og fall. Som politisk realist beskrev Machiavelli det monarkiske og det republikanske styre slik det faktisk var, ikke slik det burde være.

Han skriver at man alltid må ta utgangspunkt i at alle mennesker er onde og at de alltid vil gi utløp for sin onde vilje om de får anledning til det. Derfor må fyrsten holde innbyggernes egoisme i sjakk ved alle midler dersom statens interesser krever det. Det er selvsagt utmerket om denne fyrsten er ærlig, barmhjertig og oppriktig, men slett ikke nødvendig, så lenge han gir folket inntrykk av at han er det.

Fyrsten gir oss levende portretter av «politikere» i renessansens Italia. Og mon tro om vi ikke kjenner igjen enkelte trekk hos våre egne politikere i denne læreboken i politisk kynisme.

«Det er mitt ønske, at skulle dette arbeid noen gang komme til heder og verdighet, skal det utelukkende skyldes stoffets rikdom og sakens alvor.»
Niccolò Machiavelli