Beskrivelse

Iliaden

Alle som har hørt om akilleshæl, trojansk hest og den skjønne Helena, må lese Iliaden. For det er herfra de kommer, mange av uttrykkene og bildene du og jeg omgir oss med.

Presentert av Børge Skråmestø

Iliaden er en av verdens fremste litterære frembringelser, innhyllet i historiens mystiske tåke. Bortsett fra det som står i boka – og det er ikke så rent lite, historiene velter ut som soldater fra en trojansk hest – er det lite annet vi vet. Hvem har skrevet verket? Homer? Vi vet ikke engang om det er et verk som opprinnelig er skrevet. Mye tyder på at Iliaden har vært fremført muntlig og på et eller annet senere tidspunkt blitt nedtegnet.

Å lese Iliaden er å skue langt, langt tilbake i vår kultur. Det er en forunderlig opplevelse, helt ulik alle andre leseopplevelser. Det er som å møte oss selv i en annen verden, i et Atlantis som nå har sunket og som gjenoppdages under lesningen. Iliaden er befolket av guder, halvguder og mennesker. Sidene åpenbarer en magisk verden som både er realistisk og uvirkelig på en og samme gang.

Paris forfører og bortfører Helena
Iliaden er en urgammel fortelling, som vi antar har blitt til rundt 700 år før Kristus. Den handler om beleiringen av byen Troja, der den trojanske prinsen Paris har forført og bortført Helena, konen til Spartas heltekonge Menelaus. Når vi snakker om «den skjønne Helena», er det akkurat denne boka begrepet stammer fra. Iliaden er full av referanser som dukker opp i vårt dagligliv, i filmer og andre bøker. Referansene står i et klarere lys for den som har latt seg hypnotisere av Iliaden.

Her vil du møte guder som Afrodite, Apollon, Poseidon, Hermes og Zevs – og mennesker som Agamemnon, Odyssevs, Hektor og Akilles. Ja, han med hælen.

Handlingen i Iliaden starter i det tiende året av Trojas beleiring. Hvordan det går, kan jeg naturligvis ikke avsløre her, men jeg kan si så mye som at Agamemnon leder de greske troppene som skal innta byen. Han gjør feilen å ta en av Apollons prestinner, Cryseis, som gissel, og slaget tar en helt annen vending.

Det er den merkelige sammenblandingen av mennesker og guder, og noe midt imellom, som gjør handlingen så merkelig og lokkende. Iliaden er mesterverket om en stor og alvorlig krig (den fant trolig sted i virkeligheten), men filtrert gjennom sinn fra en helt annen tid, mennesker som trodde på undere som en del av sitt verdensbilde.

Ta med deg heltene i senga
Iliaden er skrevet på vers, heksameter, og inndelt i 24 sanger – eller kapitler. Heksameter er en seksfotet verseform uten rim. Og hvorfor på vers? Iliaden ble i sin tid fremført muntlig. Verset skulle få tungen til å gli lettere. Når du leser denne boka, vil du også oppdage de såkalte epitetene. Det vil si faste tilnavn som vesener og ting får: Helena er gjerne «den deilige Helena» og prinsesse Nausikaas laken er «skinnende hvite», til og med før de er vasket! Disse epitetene er med for å få versene til å gå opp, og for å gjøre det lettere å huske for skalden som fremsa verket. For oss som leser dette, blir epitetene magiske formler som gjør fortellingen suggererende. Som gjør at du flyter av gårde fra side til side. Som gir deg følelsen av muntlighet, at det er noen som forteller til deg, en stemme som hvisker – kanskje Homer selv? – fra den andre siden. I normal fremføringstakt bruker man ca. ett døgn på å fremføre Iliaden muntlig, et eksempel på at tid ikke var mangelvare i det førindustrielle samfunn. Du har mange kvelder å glede deg til! Dette er boka man leser i senga. Helter er jo til for å ta til sengs, ikke sant?