Beskrivelse

Mot som medisin 

et gjennombrudd i å forstå forholdet mellom frykt og helse

Bli venn med frykten

«Dette er ikke en farlig verden som alltid truer med å skade deg. Det er et meningsfylt univers som tilbyr deg muligheter for sjelelig vekst, både gjennom glede og motgang.»

Av Kari Kahrs

I likhet med de aller fleste forsøker jeg så godt jeg kan å unngå alt som kan fremkalle frykt i meg. Men i Lissa Rankins nye bok, Mot som medisin, får jeg vite at nettopp frykten kan være en budbringer for alt i livet som kan ha behov for å bli helbredet. Har vi tak over hodet og penger i banken, men er likevel redde for å gå konkurs, kan frykten peke på mønstre, ofte nedarvede, som vi bærer med oss om frykt for å mangle penger. Er vi redde for å vise oss sårbare og for å åpne oss for kjærligheten, kan det være frykten som sender oss en melding om at det nettopp er varm og kjærlig omsorg vi har behov for. Frykter vi sykdom, kan det være frykten som gir signal om at vi kanskje bør gi litt mindre til andre og vise mer omsorg for oss selv. Frykten kommer med viktige budskap, sier Rankin. Er vi villige til å lytte i stedet for å overse og fortrenge dem, kan de hjelpe oss med å helbrede sjel, kropp og sinn.

Et grunnlag for vekst og helbredelse
Du trenger ikke å føle deg hjelpeløs når du er redd, sier Rankin, som mener det er viktig å forstå at frykten i dens mange former kan være en like stor risikofaktor for helsen som røyking, for mye sukker eller mangel på mosjon, og at det er viktig å innse at frykt ikke er noe vi for enhver pris bør unngå, bekjempe eller skamme oss over. Den er heller noe vi kan dra nytte av. Hele vår kultur har behov for å utvikle et nytt forhold til frykten, sier hun, et forhold som gir oss sjansen til å bruke frykt som en mulighet til å omstille oss så vi kan få det rette forholdet til alt som er uvisst, slutte fred med det ubestandige og la nervesystemet vårt få hvile – selv når vi befinner oss i vanskelige situasjoner. Ser vi frykten i hvitøyet og behandler den med Lissa Rankins teknikker og praktiske øvelser (som har fått stor plass i boken), kan kroppen ta i bruk sin evne til selvhelbredelse fullt ut.

Fra generasjon til generasjon
Ubevisst integrerer vi våre foreldres frykt. Lik et virus overføres den fra generasjon til generasjon. Rankin forteller at det som regel skjer allerede hos barn fra seks års alder – foreldrenes programmering lastes ned i barnas underbevissthet. Slike mønstre kan komme til å fungere som en bruksanvisning for et helt liv, sier Rankin. Kanskje bærer du selv på slike begrensende tankemønstre uten helt å være klar over det? Hvis jeg ikke har full kontroll, kommer det til å skje noe grusomt. Hvis jeg viser hvor sårbar jeg er, kommer jeg til å bli latterliggjort – det er best å være på vakt og holde masken! Jeg prioriterer det som er sikkert, trygt, og riktig, selv om det ikke er dette jeg aller helst vil holde på med. Man må streve for å overleve! Det er ikke meningen at livet skal være behagelig. Det er urealistisk og uansvarlig å følge drømmene sine. Det er riktig å sette andres behov foran sine egne.

I mange tilfeller er den nedarvede frykten en overlevning fra våre tidligste forfedres nødvendige overlevelsesinstinkt – en måte for å lære hvilke farer som var livstruende og finne ut hvordan man skulle unngå dem. Rankin skriver at i vår tid kan denne frykten, som var både naturlig og nødvendig i tidligere tider, forklare hvordan tilsynelatende irrasjonelle fobier, angst og posttraumatiske stresslidelser utvikler seg – for ikke å snakke om en del av den hverdagsfrykten de fleste av oss kjenner til, for eksempel frykten for ikke å klare seg økonomisk, frykten for å bli avvist og frykten for ikke å være god nok.

Det kan være godt å få en påminnelse om at vi ikke er slaver av genene våre. Bare fordi genene dine kanskje er blitt programmert av forfedrene dine, betyr det ikke at du er nødt til å leve etter reglene deres, sier Rankin. Selv om genene dine gjenspeiler påvirkningen fra forfedrenes frykt, er måten den kommer til uttrykk på, avhengig av en mengde forskjellig faktorer som blant annet omfatter tankene dine, holdningene og følelsene dine, de fysiske omgivelsene dine, og de menneskene du omgir deg med. Så snart vi blir bevisst på at frykten ikke engang tilhører oss, kan vi begynne å gi slipp på fortiden og konsentrere oss om det som skjer her og nå. Når vi bruker frykten til å kaste lys over de sidene ved oss som har behov for lindring, får vi muligheten til å helbrede oss selv samtidig som vi bryter kjeden av arvelig frykt og gir et bedre utgangspunkt for kommende generasjoner.

Viktig å behandle frykten
Frykt som ikke blir behandlet, kan bli en alvorlig risikofaktor som kan føre til en rekke lidelser, fysiske som psykiske. Mange får livet ødelagt fordi de engster seg for mye. I Mot som medisin serverer Lissa Rankin sterke eksempler fra arbeidet sitt, både fra sitt eget liv og fra møter med klienter.

Kronisk frykt, som fører til stress som undergraver helsen, er ansvarlig for opptil 90 prosent av alle legebesøk, forteller Rankin, og fortsetter: «Vi frykter nederlag, suksess, å visne bort i ren glemsel, eller ikke oppdage vår sanne mening med livet. Vi er redde for økonomisk katastrofe, men vi er også redde for å tjene for mange penger. Vi er redde for å drømme for stort, men vi er vettskremte ved tanken på ikke å være enestående nok. Vi er redde for å gi uttrykk for kreativiteten vår fordi vi bekymrer oss for andres dom og engster oss for å begå feil, og likevel er vi redde for at det vi skaper ikke skal nå ut i verden. Vi frykter døden, men vi er enda mer redde for å leve.»

Det kan være like viktig å lære å håndtere frykt på en riktig måte som det er å være bevisst på hva vi spiser, sørge for å få nok og riktig trening, innta vitaminer og mineraler og begrense de dårlige vanene vi måtte ha, sier Rankin. Hun mener at ukontrollert frykt kan være årsaken til mange sykdommer – hun antyder ikke at disse sykdommene ikke også kan ha biokjemiske årsaker – men hun har erfart, og hun understreker, at frykten gjør oss mer disponert for de skadelige biokjemiske påvirkningene. Hun hevder også at det står i vår makt å gjøre noe med den: «Du er ikke utlevert til frykten på nåde og unåde. Det er ingen grunn til å føle seg hjelpeløs overfor frykten. Husk at frykten har potensial til å frigjøre deg fra lidelse, og hvis du lar den gjøre det, vil kroppen din takke deg.»

Mot som medisin kan bli det første steget i retning av å forandre vårt forhold til frykten slik at den kan bli en vekker til oppmerksomhet på hva kropp og sinn forsøker å fortelle oss, og ikke en kraft som tar makten fra oss. Hvis vi følger Lissa Rankins råd og øvelser når frykten stikker hodet frem – noe den av og til vil gjøre – reagerer vi ikke lenger automatisk med å gjøre alt vi kan for å unngå den. Med sunn nysgjerrighet vil vi i stedet spørre hva frykten forsøker å fortelle og lære oss. Vi får innblikk i hvilke områder vi kan vokse og oppnå fremgang på. «Husk hele tiden,» sier Rankin, «at du ikke er et hjelpeløst offer for frykten. I stedet skal du være takknemlig over at frykten er her for å lære deg noe. Frykt er ikke noe man skal bekjempe – den er her for å vise deg på hvilke områder i livet du har behov for mer tillit, slik at du kommer i kontakt med din indre ro og med motet ditt.»