«Finnes det objekter som uunngåelig er suggestive, som Baudelaire sa om Kvinnen? Sikkert ikke: man kan tenke seg at enkelte myter er urgamle, men ingen er evige; det er den menneskelige historie som fører det virkelige over til verbal tilstand, det er den og bare den som bestemmer over det mytiske språks liv eller død.»
Fra Mytologier av Roland BarthesSemiologen og litteraturteoretikeren Roland Barthes har gjennom sitt arbeid blitt forbundet med både semiotikken, strukturalisme og post-strukturalisme. Han markerte seg først på 50-tallet med to nyskapende verk, og spesielt det mangfoldige Mytologier fra 1957 står igjen som et ytterst leseverdig og underholdende bidrag til moderne språk- og samfunnsdebatt. Her hevder Barthes at det ikke finnes objekter, handlinger eller «naturlige» kulturelle tekster, snarere er de alle «beholdere» for en rekke konnotasjoner eller mening som de er blitt tillagt. Hans mål med Mytologier er «å utforske og undersøke det åpenbare, å gjøre det implisitte eksplisitt».Til tross for bokens fokus på massekulturen, styrer Barthes heller ikke unna de politiske bidragene; Mytologier inneholder tekster forfattet under Algeries uavhengighetskamp, med et undersøkende blikk på Frankrike og det som er fransk. Det ufravikelige i samtlige tekster er fokuset på den sosiale og historiske innfiltreringen som til en hver tid finner sted i språket. I det siste og lengste essayet «Myten i dag», går han nærmere inn på hva en myte er. Her slår han innledningsvis fast at «myten er en ytring».Roland Barthes (1915-80) er regnet som den mest markante moderne bidragsytere innefor problemfeltene språk, tekst og kultur. Med sitt utgangspunkt innenfor sosiologien og semiologien påvirket han sine samtidige litteraturteoretikere, fiolosofer og kunstnere, og har fortsatt stor innvirkning i dag, både som strukturalist og poststrukturalist. Barthes ble født i Cherbough, Manche under første verdenskrig. Etter farens død i et sjøslag i 1916, flyttet han med moren til Bayonne og deretter til Paris. Han studerte gresk og filologi ved Sorbonne, hvor han startet en akademisk karriere som ble avbrutt av flere opphold ved sanatorier grunnet tuberkolose i perioden 1934-46. Sykdommen hindret likevel ikke Barthes i å både lese, skrive, undervise og sågar å danne en teatertrupp.I løpet av sin karriere hadde han flere undervisningsstillinger og professorater ved forskjellige utdanningsinstitusjoner både hjemme og i utlandet, og til slutt var han professor i litterær semiologi ved Collège de France fra 1976 og fram til sin død. Hans verk vakte oppsikt fra han begynte å publisere på 50-tallet, og hans teorier ble knyttet opp mot den franske litterære bevegelsen noveau roman. Men Barthes favnet videre med sine teorier, bl.a. med Mytologier (1957), Eléments de sémiologie (1964) og S/Z (1970). Roland Barthes døde i Paris etter en trafikkulykke.«Roland Barthes var blant de første som destabiliserte skillet mellom såkalt finkultur og populærkultur. Gjennom sine analyser tilkjente han populærkulturens uttrykksformer en rikdom og en kompleksitet man tradisjonelt hadde reservert det man anerkjente som høyerestående, reflekterte kulturelle fenomener.»
Mari Lending i det innledende essayet til Mytologier