Alf Martin Bråten er riflejeger. Visst kan han ha glede av en tur med den gamle hagla, men gløden, interessen og fokuset retter seg først og fremst mot rifler. Derfor har han kunnet skrive denne boka. Det har blitt ei bok proppfull av erfaringer og jaktopplevelser, som forfatteren raust deler med leseren.

Jegerspråket
Det er en aldri så liten genistrek å dele boka inn etter årstidene. Som jegere er vi så fokuserte på høsten, at vi glemmer at det faktisk finnes jaktgleder spredd over store deler av året.

Riflejeger hele året er ei bok som på ypperlig vis forener den gode historien med de gode tipsene. Etter en god faglig innledning følger rundt 20 jakthistorier med ulikt vilt i siktet. Hver historie følges av en faktaartikkel, som ofte er knyttet til våpen, ammunisjon og annet grunnleggende utstyr. Etter historien Han kom i mørkninga, som handler om elgjakt, kommer for eksempel en kort og meget konsis omtale av kikkertsikter.

«Dette er ei bok som uten videre kan anbefales til alle jegere.»

Her røper Bråten et av sine fremste talenter som skribent: Han skriver slik at leseren umiddelbart forstår, uansett om det er våpen, ammunisjon, skyting, jakt eller jaktetikk det dreier seg om. Han fører jegerens språk.

Treffsikre tips
Alf Martin Bråten har skrevet mye om våpen og jakt, blant annet i fagpressen. Men selv om han har testet utallige våpen, patroner og kuler, holder han jeger – beina solid plantet på bakken. Se bare hva han skriver om rifler: «Jeg lever dessuten i den villfarelse at det er mye å hente i å bruke en rifle til all jakt. Da er du i alle fall kjent med avtrekk, kulebane, vekt og andre viktige faktorer. Jeg har også fått det for meg at jeg til en viss grad vil bidra til å dempe noe av den overdrevne søken etter spesialvåpenet og spesialpatronen til enhver anledning, som er blitt et kjennemerke i vår tid.» Kloke ord. Visst er det moro å se på forskjellige rifler og prøveskyte ulike kaliber, men det viktigste er jo at du kjenner børsa du jakter med. Forfatteren tar dette et logisk skritt videre når han skriver om jaktskyting: «Poenget er ikke å bli verdens beste jaktskytter, men å vite hvor grensen for egen prestasjon går.»

«Riflejeger hele året forener på ypperlig vis den
gode historien med de gode tipsene.»

Kort sagt: Kjenn deg selv og ditt våpen. Bedre rifleråd finnes ikke. Selv er Bråten trofast mot Slarkepurka, ei selvbygd børse i 9,3 x 62. Navnet på favorittvåpenet forteller dessuten at han, i likhet med de fleste av oss, har jaktkamerater som er usedvanlig store i kjeften.

Radikale jegere?
Jegere har ry på seg for å være temmelig konservative når det gjelder hva de jakter på og hva de jakter med. Men dagens jegere er trolig mer fleksible enn sine forgjengere, også fordi tilbudene er bedre. Storviltartene sprer seg i landet og er mer tallrike enn før, med unntak av villreinen. Forfatteren illustrerer utviklingen. Han er en svoren elgjeger som er blitt frelst på hjortejakta, og dessuten har et spesielt forhold til reinsjakt.

Det er morsomt å lese om erfaringene hans med de ulike viltartene. Det gir også fine innfallsvinkler til å omtale forskjellige jaktformer – noen av dem tradisjonssterke, andre fremdeles i full utvikling. Hjortejakt med hund, for eksempel. Alf Martin Bråten vokste opp med en far som jaktet, og har sønner som jakter. Jeg skjønner ham godt når han forteller om den store gleden ved å jakte tre generasjoner sammen. Dette er da også ei bok som uten videre kan anbefales til alle jegere, uansett hvilken generasjon de måtte tilhøre.

Presentert av Svein Sæter, forfatter og skribent.