Beskrivelse

Sivfløytens sang – Rumi i norsk gjendiktning

Sufi-mester Jalal al-Din Rumi har skrevet et av de mest tiltalende diktverkene i verdens litteraturhistorie.

Rumi har beholdt sitt grep om også moderne lesere fordi han har en friskhet og oppfinnsomhet i språket som overrasker – han viser oss kjent ting og situasjoner på nye måter. Det er egne erfaringer og opplevelser som teller, hevder Rumi. Diktene hans er i all hovedsak ribbet for abstrakter og vage henvisninger, de er tvert i mot svært direkte. Dette har blant annet medført at vi ikke fikk oversettelser til vestlige språk av enkelte av diktene før nylig – diktene ble ansett for å være dristige, tilnærmet obscøne.

Rumi har beholdt sitt grep om også moderne lesere fordi han har en friskhet og oppfinnsomhet i språket som overrasker – han viser oss kjent ting og situasjoner på nye måter. Det er egne erfaringer og opplevelser som teller, hevder Rumi. Diktene hans er i all hovedsak ribbet for abstrakter og vage henvisninger, de er tvert i mot svært direkte. Dette har blant annet medført at vi ikke fikk oversettelser til vestlige språk av enkelte av diktene før nylig – diktene ble ansett for å være dristige, tilnærmet obscøne.

Edens hage?
Diktene til Rumi er nesten overjordisk vakre, han maler nydelige bilder av det livgivende sollyset som siles ned gjennom grønne, frodige blader. Sola reflekteres fra en vanndråpe, som i sin tur er en liten bit av havet. Rumi betrakter også hverdagslivets mange gleder og sorger. Han beskriver både kvinnen ved veven og gullsmeden som konsentrert bøyer seg over filigransarbeidet, eller bakeren som elter en deig. Rumi framholder ikke noen annen dimensjon som bedre eller mer høyverdig enn den dennesidige – form og substans forholder seg til hverandre som kjernen og frøskallet, sier han. Hvis aprikoskjernen blir tatt ut av skallet og plantet bærer den ingen frukt, sier han.

Alkymien som forandrer liv
Alt er i bevegelse, og mysteriet er rett foran oss – Rumi ber oss være oppmerksomme, så vil vi forstå at Gud er nær oss. Vakkert budskap, pakket inn i fortryllende vakker poesi. Men storverket Mathnawi er langt mer enn bare vakkert, det blir av og til omtalt som Koranen på persisk. Allerede på 1400-tallet klaget en bengalsk hindu-forfatter over at de hellige brahminer siterte Mathnavi. Dette enestående verket er også en kommentar til vår egen tradisjon, for eksempel kan man her lese en annen versjon av historien om Josef og Potifars kone. Ikke minst vil man i mange strofer finne allmenngyldig klokskap:

Det å være menneske er et gjestgiveri.
Hver morgen ankommer nye gjester.
Glede, depresjon, ondskapsfullhet,
Forbigående stunder av mottagelighet
kommer som uventede tilreisende.