Den store tyske filosofens mest egenartede og berømte verk

Friedrich Nietzsche  er kanskje den største av de store, radikalt nytenkende tyske filosofene. Hans verker er blitt sterkt kritisert, glødende omfavnet, misforstått og misbrukt, men aldri neglisjert. Slik talte Zarathustra (1883.85) er kanskje den viktigste nøkkelen til Nietzsches tankeverden. Hovedtemaet er at mennesket er en skapning i stadig utvikling, som for å realisere seg selv må ha vilje til makt. Bare slik kan mennesket av i dag «overvinnes» og «overmennesket» oppstå .; et menneske som har innsett at Gud er død, men som ikke fortviler over dette og i stedet helt og holdent setter sin vilje inn på selv å fylle verden med mening. Nietzsche kan på mange måter sies å ha betydd like mye for litteraturen som for filosofien, ikke minst på grunn av sin mesterlige språkføring.

«Å lesa Zarathustra er som å vera på høgfjellet…Der er fest i kvar setning og fest yver alt; det er den boki av alle frå vår tid som hev mest sol, men og dei djupaste næter.» Arne Garborg i Syn og Segn,1895.