I de norsk-islandske sagaer og de eldste norske lover og gravfunn finner vi opplysninger om kvinnens sosiale status i vikingtiden og tidlig middelalder.

De mange kildene gir et bilde av dagliglivet på garden, på jordene og i båten og forteller om flittige timer ved vevstolen, med barneapss, brygging og ysting og om lek og spill.

Kvinnens kår var friere og bedre hos vestervikingene enn slik det ofte er fremstilt. Dette gjelder vikingtidens frie kvinner. Trellen stod utenfor. Men så vel trell som trollkvinne hadde sine muligheter til å bli fri, det ser vi av lovene. De viser oss også at mennene styrte samfunnet, men de samme lovene vernet også om kvinnens rettigheter.

Vi kan gjette og forstå kvinnen ut fra sagaer, kvad og utgravinger, men det er først og fremst gjennom lovverket vi får et samlet innblikk i alle kvinners rettigheter og skjebner i det klassiske samfunnet.

Sagaer og kvad forteller om mange ulike kvinnetyper, harde og myke, hevngjerrige ogv hensynsløse, ømme og oppofrende. Blant de mange kvinnene vi leser om, finner vi portrettene av de maktglade dronningene Alfiva og Gunnhild, lære Turid og Ingunn, den rike Aud og den fagre Helga.

Vikingkvinnen er basert på mange års studier av gammelnorske og islandske kilder, og kommentarlitteraturen er frra fagområdene sosiologi, historie, litteraturhistorie, rettslære, arkeologi og kulturhistorie. Boka er rikt illustrert