Beskrivelse

Odysseen – Homer

Odysseen i et historisk perspektiv

Odysseen er et av verdenslitteraturens første og største mesterverk. Derfor har den da også spilt en viktig rolle gjennom tidene.

De homeriske sangene var Bibelen og populærlitteratur på en gang for grekerne. For ungdommen var Odysseen og Iliaden deres viktigste lesning, og verkene var selve bindemiddelet i den greske kulturen. Romerne leste også Homer. Deres største dikter, Vergil, brukte Homer som forbilde da han skrev eposet Aeneiden; om Aeneas som flykter fra Troja og opplever eventyr på sin ferd, som ender tilslutt i Italia som romernes stamfar. Det var imidlertid de tolv tavlers lov som var den obligatoriske lesningen for den romerske ungdommen, og det er blitt sagt at «Derfor har da også hellenerne til alle tider erobret menneskenes hjerter, mens romerne bare har erobret verden.»
At Homer ble lest i middelalderen, er Dantes Den guddommelige Komedien det fremste eksempel på. Ikke bare treffer Dante så vel Homer som Odyssevs i dødsrikene, men reisemotivet fra Odysseen er malen Dante orienterer seg etter. I renessansen ble naturligvis Homer igjen obligatorisk diktning. Senere satte Goethe frem Homer som antikkens fremste dikter, og i moderne tid er det utallige verk som har Odysseen som forbilde. James Joyces Ulysses, som er det latinske navnet på Odyssevs, er nok det mest kjente, men flere ser likhetstrekk med blant annet vår egen Peer Gynt og Odyssevs reiser.

Litteraturviteren Harold Bloom hevder at ved siden av Bibelen, Platon, Dante og Shakespeare fremstår Homers verker som det viktigste som er skrevet. En utdannelse uten Homer er ikke fullverdig, for det er så mye av vår kulturhistorie som bygger på Odysseen og Iliaden. Vi kan bare si oss enig.

Homer – den blinde dikteren fra Khios

Helt siden hellenismen har det vært diskutert om det faktisk er Homer som har diktet Odysseen og Iliaden. Uansett hører verkene til det ypperste verdenslitteraturen har frembrakt, de la grunnlaget for grekernes kultur og danner slik fundamentet for vår egen historie.
Tradisjonen sier at det var den blinde sangeren Homer som diktet Odysseen og Iliaden syv hundre år før Kristi fødsel. Det eneste vi imidlertid vet om ham er navnet, som betyr nettopp «blind». Flere steder gjør krav på å ha fostret sangeren, blant annet øya Khios, men Homer må uansett ha flakket fra sted til sted og fremført sine hymner.

En lang tradisjon

Odysseen og Iliaden har neppe kommet fra Homers munn alene. Verkene bygger på en muntlig tradisjon, som kanskje strekker seg så langt tilbake som til Mykene-kulturen og gresk bronsealder. Sangerne som fremførte heltediktene, rapsodene, har nok lagt til og trukket fra ettersom overleveringene har gått sin gang gjennom slektsleddene. Språk, stil og komposisjon er sterkt preget av en muntlig fremstillingsform – dette merkes når du leser verket: du får lyst til å lese høyt. Det kan derfor være vanskelig å si hva bidraget fra Homer har bestått av.
Er nedtegnelseshistorien før Homer vanskelig å få tak på, er ikke tiden etter mindre innfløkt. Da man i det tredje århundret e.Kr. skulle standardisere Odysseen og Iliaden, hadde verkene utallige varianter man måtte forholde seg til. Dagens utgaver kan derfor være litt annerledes enn det grekerne selv forholdt seg til, men skiller seg neppe i særlig grad fra «originalen».

En leseopplevelse av de sjeldne

Om «Det Homeriske spørsmål» er innfløkt og kanskje umulig å få svar på, sitter vi likevel igjen med et verk som mangler sidestykke i vår historie. Vil du vite mer om en mytisk og spennende tidsalder, finnes ingen bedre kilder. Vil du ha en leseopplevelse som nagler deg fast til godstolen mens sjelen drar på tokt blant guder, kykloper, sirener og helter i Egeerhavet, i en tidsalder hvor lidenskaper og instinkter hadde større spillerom enn nå, er valget enkelt. Det gir dessuten en ekstra dimensjon ved lesningen at teksten er tre tusen år gammel, selv om man godt kunne tro at det var en eksepsjonelt dyktig Hollywood-regissør som sto bak.